Vet du det? Jeg stresser stadig vekk med at jeg ikke har nok produkter i butikken. Jeg tilbringer mange lange netter med å maile hit og dit til leverandører i hele verden. Drømmer om akkurat nøyaktig hvordan dette varemerket skal se ut. Jeg legger til og legger til for at kundene skal ha nok å velge i. Og det kommer mer, det kommer masse mer. MEN - det er så mye sjel i de greiene som du finner her.
Jeg har fått et personlig forhold til spesielt en spanjol og en svenske. Jeg er i ferd med å få det samme til to veldig trivelige briter. Og et par nydelige asiater. De er små damer og menn som meg - som løper mellom fastjobb, semijobb, bedriftsjobb og mammajobb og pappajobb. Jeg er så stolt og så glad for at vi får dra hverandre opp.
Det er nok av butikker der ute som har 10000 produkter å velge i. Jeg kommer nok dit jeg og. Men jeg når jeg ordentlig kjenner etter så nyter jeg denne fasen. Jeg nyter at det er en annen liten dame eller mann som sitter i regnvær og sol på den ene og den andre siden av andedammen og regelrett heier på meg. Fordi de er så stolte og glad for det de har skapt, og det at det går helsepersonell rundt på norske sykehus med produktene deres. Som de også har sittet oppe lange netter og planlagt, designet, grublet og vurdert.
Bedriftsverdenen er ikke slik som jeg forestilte meg.
Jeg har hatt mange varme møter. Ingen kalde så langt. Men en unison oppfatning er felles. Helsepersonell i europa er verdsatt. Sett opp til. Har høy kredibilitet. Mange vil samarbeide bare fordi jeg er sykepleier. Og det er ikke bare bare. Vi er en gruppe som folk vet er reale. Ærlige. Stolte. Samlet.
Vi skal ta det til oss. Vi trenger å ta det til oss. Det å være helsepersonell er en gyllen omsverm av godord og tillit. Selv om ingen av oss kan leve av applaus. Kompetanse er noe annet enn varme hender. Så varmer det likevel.
En del av meg har funnet tilbake til yrkesstoltheten på det mest overraskende vis. Når jeg beveget den ene foten ut av helseNorge - så kom stoltheten av å være en del av det tilbake.
Det er en en slags superkraft. Men den er tidvis veldig tung å bære.
Heldigvis er vi mange om å bære den sammen. Så hva med å gjøre akkurat det?
Ikveld er jeg den stolte, modige. Imorgen trenger jeg kanskje den klappen på skulderen. Det er faktisk helt greit å gjøre begge deler!
God helg!
Kristin